Smiths Venner

Hva vi tror

Av: Johan Oscar Smith. Skjulte Skatter, 1932

Det kan være godt i denne vantro — og opprevne tid å tilkjennegi hva vi virkelig tror på, især nå da mange begynner å få opplatte øyne for at de i år og dager er blitt holdt nede i mørke, fordi de ikke har vandret i Guds lys, eller fordi de blindt har hatt tillit til blinde veiledere, som har forvrengt vår fremstilling av Guds Ord.

1. Vi tror på en allmektig Gud og Fader, på hans sønn Jesus Kristus og på den Hellige Ånd.
2. Vi tror at Jesus Kristus er unnfanget av den Hellige Ånd og født av jomfru Maria, slik som skriftene omtaler det.
3. Vi tror at da barna hadde del i kjød og blod, at han også nødvendigvis måtte få del deri, om han overhode skulle kunne komme oss til hjelp i vår nød og frelse oss ut fra vårt fall.

Fristelser

4. Vi tror at Jesus i sitt kjøds dager ble fristet akkurat som oss, ettersom han for syndens skyld hadde iført seg menneskekjød. Men vi tror at han under alle prøvelser seiret, fordi han ikke hadde en jordisk far, men var unnfanget av den Hellige Ånd. I Åndens kraft kunne han da seire i alle hånde fristelser så fullstendig, at det ikke fantes svik i hans munn, ei heller kunne noen overbevise ham om synd. Hebr. 4, 15 Joh. 6, 38.

Den Hellige Ånd

5. Vi tror at summen av Kristi verk ligger opphopet i hans ånd. For det heter, at Jesus led døden etter kjødet og ble gjort levende etter ånden. Derfor er Jesu Kristi ånd, han som er den 2. Adam, blitt til en levendegjørende ånd. Etter at nå Jesus er oppreist fra de døde og er blitt herliggjort av sin Fader, har han fått den Hellige Ånd, som var lovet, så utgjød han da denne på pinsefestens dag. Ap. gj. 2, 33. Alle som nå lyder Ånden, får Ånden. Ap. gj. 5, 32. Jesus Kristus kan da fra sitt opphøyede stade ved sin ånd overbevise verden om synd, rettferdighet og dom. For Ånden taler ikke av seg selv; men hva han hører, skal han tale. Joh. 16, 13—14. Den da som har øre å høre med, han blir veiledet til hele sannheten og til et seirende liv; men den som ikke vil høre, tumler om i sitt kjøds villfarelse, selv om han forøvrig er propp full av skriftsteder og forretter som prest eller forstander. Det er like galt alt sammen, fordi ikke Jesus Kristus fra sitt opphøyede sete får lede ham ved sin gode ånd. For han er overhyrden.

Dåp

6. Vi tror på voksen dåp, da Gud ikke kan inngå noen samvittighets pakt med små, ubevisste vesener. Ei heller har disse små vandret noe gammelt levnet, så de etter dåpen skulle vandre i et nytt levnet. Ei heller har de noe kjødets legeme å avskjære, ettersom de aldri har syndet; men de er uskyldige, og himlenes rike hører sådanne til.

Brødsbrytelsen

7. Vi tror på brødsbrytelse; for det er skrevet: Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om meg! Likeså kalken, etter at de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. Luk. 22, 19—20.

Enhet

8. Vi tror på enheten i legemet, da vi jo er døpt med en ånd til å være ett legeme, og vi har alle fått en ånd å drikke, hvaenten vi er jøder eller grekere. 1. Kor. 12, 13. Når vi derfor alle drives av samme ånd og er lydige mot denne ene ånd, da er åndssamfunnet i orden imellom oss innbyrdes, likesom vårt forhold til Faderen og Sønnen er slik som Gud vil det skal være. Dette er legemets enhet, d. v. s. menigheten. Annen menighet har ikke Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd stiftet her på denne jord.